Table Of ContentBITT AV SVALBARDBASILLEN?
Konstruksjon av lokalidentitet i Longyearbyen
Tone Merete Heiene
Masteroppgave i Sosialantropologi
ved Sosialantropologisk Institutt Universitetet i Oslo Våren 2009
Sammendrag
Jeg hørte en lokal kunstner i Longyearbyen fortelle om «Svalbardbasillen, som kryper inn under foten og
setter seg i hjertet». Denne Svalbardbasillen blir ofte brukt som en forklaring på hva det er som
gjør at mange personer får en sterk tilhørighetsfølelse til Longyearbyen og Svalbard, et sted der rundt
halvparten av innbyggerne skiftes ut hvert fjerde år. I avhandlingen diskuterer jeg hva som bidrar til
dannelsen og opprettholdelsen av lokalidentitet i Longyearbyen. Svalbardidentiteten har endret seg
gjennom tidene, men noen ideer om naturen og samfunnet holdes fast. Jeg belyser snøscooterens
betydning for det sosiale livet i Longyearbyen, og varierte holdninger til den. Jeg analyserer noen ofte
repeterte narrative fremstillinger av stedet som får stor gjennomslagskraft og slår an i det lokale felles
skapet. Det finnes forskjellige måter å tilpasse seg den sterke stedsidentiteten på. Svalbardianere er
en betegnelse som ofte brukes om innbyggerne i Longyearbyen. Innimellom omfatter denne beteg
nelsen «alle» som bor der, men kategorien konstrueres også opp mot en rekke Andre. Jeg belyser
inkluderings og ekskluderingsmekanismer i Longyearbyen. Jeg avdekker i tillegg ulike meninger
knyttet til samfunnet og naturen på Svalbard. Svalbardidentitet knyttes også opp mot en større norsk,
kulturell identitet. Til sist viser jeg hvordan Svalbardidentitet best analyseres innenfor rammen av ulike
og ambivalente holdninger til stedet.
Takk!
Tusen hjertelig takk til alle dere jeg møtte i Longyearbyen som har vært imøtekommende, snakke
villige og engasjerte, tatt meg med på tur, lånt meg scooterutstyr, invitert på middag, til Svea,
på grilling og latt meg sette meg ned ved bordet på Puben eller Fruene. Takk også til kommentarer
og skepsis til «sosialpetrologien», det er sunt med kritiske røster som gjør at en sosialantropologistudent
må skjerpe sine sanser. Takk til Longyearbyen folkebibliotek for lån av Mediateket og stadig fornyelse
av purrede bøker, Leif Magne for god oppmuntring i forkant av feltarbeidet, Liv Mari og Anne Lise
for god hjelp i etterkant, og sykehusgjengen som ga meg gode fredagsvafler og tok meg med på red
ningsøvelse, skimaraton og svømming.
En særlig takk til Liv Frøystad Gjæringen for godt samboerskap og god mat, for å være en samfunns
vitenskapskyndig refleksjonspartner med gode innspill, beroligende evner samt hjelp til sjekk av
detaljer og svar på mine postfeltarbeidspørsmål. Det samme gjelder Monica Hansen, som jeg spesielt
vil takke for ukuelig optimisme på mine vegne, interesse i prosjektet, engasjement og oppmuntring.
Jeg har vært heldig som har hatt to støttende og engasjerte veiledere: Arne Kalland som forberedte
meg meget godt til feltarbeidet, og Harald Beyer Broch som tok godt over, og som har viet mye
tid til og innlevelse i prosjektet mitt. Jeg vil også rette en stor takk til litteraturseminaret ved Natur,
kultur og samfunn for god inspirasjon og velvilje til å satse på oss masterstudenter. Ikke minst vil jeg
takke den fine klassen for mange gode minner og bidrag til at masterstudiet også ble et sosialt og
morsomt høydepunkt!
Til sist vil jeg takke Kaja Ebbing og Gunnar Heiene for god gjennomlesing og viktige kommentarer,
Øyvind Heiene for å være min personlige ithelpdesk, Lene K. Jonasson for fantastisk design, hele
familien for oppmuntrende, økonomisk og forståelsesfull støtte (også dere på Sagene), parkjentene
og andre venner for alltid å la meg komme unna med en dårlig spøk i stressede tider.
Innholdsfortegnelse
Sammendrag 5
Takk 6
Innholdsfortegnelse 7
Kart over Svalbard og polarområdene 10
Introduksjon 13
Tema og problemstilling 14
Litteratur om stedet 16
Oversikt over kapitler 18
Kapittel 1
Feltet og metodiske strategier 19
Landet i mørke – lettet i lys 20
Langt mot nord 20
Fra No Man’s Land til en del av kongeriket Norge 21
Livet i permafrosten – Longyearbyen før og nå 22
Longyearbyen i verden og verden i Longyearbyen 24
Metodiske tilnærminger 26
Å hoppe i det. Utfordring og strategier 26
Sosiale arenaer og posisjonering 27
Intervju og samtale 29
Tekst som data 29
Hjemmeantropologi 30
Etiske refleksjoner 32
Kapittel 2
Snøscooteren – en del av svalbardpakka? 35
Ut i den arktiske villmark. Første scootertur i engstelse og solskinn 36
Scootersesong – snøscooteren godt synlig i landskapet 37
Snøscooter, tur og natur – et analytisk rammeverk 39
Hvem kjører og hvorfor? 42
Flukten til hytta 43
Frihet, fred og ro 45
Fangstmenn og den isolertes frihet 47
Kunnskap og erfaring med scooteren 48
Å sette seg fast med scooteren. Kunnskap gjennom praksis 48
Fra «følelse» til fortelling 50
Lokalkunnskap som kulturell kapital 51
Kunnskap, kjønn og sagnomsuste kvinner 53
Alene på turen sammen med andre 54
Eksklusivt eller inkluderende? Ambivalente holdninger til scooteren 56
Se på isen smelte? Tanker om miljøvern og scooterbruk 58
Ut på tur i motordur – fred og ro eller fart og spenning? 59
Kapittel 3
Svalbardbasill og siste båt –
narrativer på Svalbard 63
«Den gang motoren gikk varm». Fortelling om en scootertur 64
Hva er narrativer og hvorfor er de viktige? Et teoretisk bakteppe 65
«Svalbard fundinn» – Å befeste sannheter 68
Å fortelle Svalbard – narrativer om «før i tida» 70
Ulike tilnærminger til samfunn 72
«Tett samfunn» – positivt og negativt 73
«Å kjenne på naturen» – flere narrativer i en kort samtale 76
Lys og mørke – nøkkelsymboler? 81
Lys og mørke i prestens prekener 82
«Evakueringsfly» og «blåtid». Ambivalente holdninger til årstidene 84
Hvilke fremstillinger gjelder? Definisjonsmakt og kulturell kapital 87
Kapitel 4
Finnes det en svalbardidentitet? 91
Identitet – hvordan nærme seg det vide begrepet? 94
Fellesskapsfølelse, folkehøyskole og forelskelse 97
Ta Sjansen på snø, frivillighet og dugnadsånd 98
Unikt, trygt og skapende 100
Fravær av normalitet? 101
Svalbardidentitet – norsk identitet med en Svalbardvri? 102
Fritid fremfor arbeid? 104
Konstruksjonen av den Andre 105
Finnes det en Svalbardidentitet? 108
Avsluttende kommentarer 111
Litteratur 114
Kart over Svalbard
og polarområdene
Kvitøya
Nordaustlandet
PRINS NY-ÅLESUND
Kong Karls land
KARLS PYRAMIDEN
FORLAND BARENTSØYA
LONGYEARBYEN
BARENTSBURG
SVEA
EDGEØYA
HORNSUND
Sørkapp
Hopen
BJØRNØYA
10
Description:unna Oslo. Når man gjør antropologi i hjemlige trakter sitter man inne med mye informasjon fra før, «Family Structure and Feminine Personality».