Politisk tenkning fra antikken til vår tid

372 Pages·1993·210.52 MB·Norwegian

by  Raino Malnes, Knut Midgaard

Raino Malnes og
Knut Midgaard
Politisk tenkning fra
antikken til vår tid
FGST2OKS 273 - C301 i’7O
Universitetsforlaget
Oslo
© Universitetsforlaget AS 1993
ISBN 82-00-41119-2
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid
med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til ånds­
verk.
Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Liberalt
forskningsinstitutt og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
Universitetsforlaget AS
Postboks 2959 Tøyen
0608 Oslo
Omslag: Atle Aas
Satt i Universitetsforlaget med Times 10,5/12
Trykk: Tangen Grafiske Senter AS, Drammen 1993
Innbinding: Kr. Johnsens Bokbinderi AS
et er laget mange introduksjoner til politisk tenkning, og man kan undres på
D
I hensikten med å skrive enda en. Vårt svar er at denne boken ivaretar et behov
som ikke er godt nok dekket i andre fremstillingen Den inneholder inngående og
systematiske gjennomgåelser av viktige politiske arbeider. Målet er å gi leserne førs­
tehånds kjennskap til originaltekstene. Riktignok kan ingen presentasjon erstatte den
direkte fordypelse i disse tekstene, men disse er ofte vanskelig tilgjengelige ved første
møte, og vi tror at boken vil være en god veiviser for nye lesere. Samtidig håper vi at
også folk som er vel bevandret i politisk tenkning, vil ha utbytte av presentasjonene som
følger.
I politisk teori, som i all annen tenkning, er premissene like viktige som konklusjo­
nene. Jon Elster har sagt at «filosofiske konklusjoner isolert fra den detaljerte argumen­
tasjon som fører frem til dem, bare er skjelettet i en levende enhet», og dette synspunk­
tet slutter vi oss til. Derfor er vårt viktigste mål å redegjøre for teorienes oppbygning og
avdekke deres deskriptive og normative forutsetninger.
Boken presenterer et stort utvalg av politiske tenkere. De befinner seg innenfor et
tidsrom som spenner fra antikken til siste halvdel av vårt århundre. Vi har samarbeidet
om helheten i fremstillingen, men fordelt ansvaret for de enkelte kapitler mellom oss.
Knut Midgaard skriver om Platon, Aristoteles, Machiavelli, Hobbes, Locke, Rousseau,
Montesquieu, marxisme, fascisme og nazisme. Raino Malnes presenterer Cicero,
Augustin, Thomas Aquinas, Hume, Smith, Burke, Kant, Hegel, Tocqueville, J.S. Mill,
Rawls og temaer fra samtidens politiske tenkning.
Ideen til boken er unnfanget i forbindelse med vår undervisning ved Institutt for
statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og boken er muliggjort gjennom vårt virke der.
Venner og kollegaer har lest og kommentert utkast til kapitlene som følger. Vi vil rette
en særlig takk til Bernt Hagtvet, Sten Sparre Nilson, Øystein Skar, Rune Slagstad, Egil
A. Wyller og Asbjørn Aames for mange verdifulle råd. Ellers takker vi Karsten Alnæs,
Petter Jakob Bjerve, Jan Brøgger, Jens A. Christophersen, Morten Egeberg, Kristian
Elster, Pål Foss, Knut Heidar, Jorgen Hermansson, Jon Hovi, Helge Hveem, Aanund
Hylland, Helge Høibraaten, Jan Erik Lane, Oluf Langhelle, Tore Lindholm, Trine
6 FORORD
Monica Myrvold, Bjørn Qviller, Bjørn Erik Rasch, Olav Schram Stokke, Stein Tønnes-
son, Arild Underdal og Øyvind Østerud. Videre takker vi Fred Olav Holm for å ha ut­
arbeidet bokens bibliografi.
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Liberalt Forskningsinstitutt og
Institutt for statsvitenskap har støttet vårt arbeid. En takk rettes også til administrasjonen
ved Institutt for statsvitenskap, især Anne Ma Eide og Jan Børge Tjåder, for bistand i
planleggingen av prosjektet, og til forlagsredaktør Berit Berge ved Universitetsforlaget
for profesjonell ledelse på veien frem til en ferdig bok. Vi er også takknemlige for Nina
Dues grundige gjennomgåelse av boken før publisering. Endelig takker vi Anne-Helene
Midgaard og Anka Nilsen for tålmodighet med forfatterne gjennom hele arbeids­
prosessen.
Alle kapitlene, bortsett fra ett, er nyskrevne. Kapitlet «Hobbes, Locke og Rousseau»
er tidligere publisert av Knut Midgaard (under tittelen «Trygghet, frihet, lov») i Liv
Bliksrud og Asbjørn Aames (red.), Spor etter mennesket. Essays til minne om A.H.
Winsnes på hundreårsdagen for hans fødsel, 25. oktober 1989, Aschehoug, Oslo, 1989.
Sitatene fra originaltekstene er for en stor del basert på foreliggende norske overset­
telser. Vi har imidlertid tillatt oss å gjøre endringer i oversettelsene for å gi teksten,
inklusive sitatene, et helhetlig preg.
Oslo, april 1992
Knut Midgaard Raino Malnes
Innhold
Kapittel I
Innledning ........................................................................................................................ 11
Kapittel II
Platon ................................................................................................................................ 16
Dialogen Kriton: den politiske troskaps etikk .............................................................. 17
Staten ................................................................................................................................. 18
Statsmannen ...................................................................................................................... 35
Lovene ............................................................................................................................... 40
Avsluttende betraktninger ............................................................................................... 45
Kapittel III
Aristoteles ........................................................................................................................ 47
Sosialt fellesskap og politisk styre ................................................................................. 48
Forfatningsformer: idealer og muligheter ..................................................................... 56
Om å bygge opp statens organer: kombinasjonsmuligheter ....................................... 62
Forfatningsendringer og betingelser for stabilitet ........................................................ 65
Utforming og revisjon av forfatninger og lover ............................................................ 68
Avsluttende betraktninger ............................................................................................... 69
Kapittel IV
Marcus Tullius Cicero ..................................................................................................... 72
Staten ................................................................................................................................. 72
Lovene ............................................................................................................................... 77
Kapittel V
Augustin ............................................................................................................................ 82
Menneskesyn .................................................................................................................... 83
Historiefilosofi og politisk teori ....................................................................................... 84
8 INNHOLD
Kapittel VI
Thomas Aquinas ............................................................................................................. 88
Mennesket og den naturlige lov ...................................................................................... 88
Samfunnets lover .............................................................................................................. 92
Gode og dårlige styreformer ........................................................................................... 96
Kapittel VII
Niccold Machiavelli .......................................................................................................... 100
Frihetens problem: Discorsi ............................................................................................. 101
Maktens problem: Fyrsten ............................................................................................... 110
Avsluttende betraktninger ................................................................................................. 117
Kapittel VIII
Hobbes, Locke, Rousseau ............................................................................................. 119
Hobbes: den uinnskrenkede stat ..................................................................................... 120
Locke: ideen om styre ved lov og den begrensede stat ................................................ 123
Rousseau: allmennviljens suverenitet ............................................................................ 127
En sammenlignende drøftelse ......................................................................................... 133
Kapittel IX
Montesquieu .................................................................................................................... 139
Hovedtrekkene i Lovenes ånd ......................................................................................... 140
Den konstitusjonelle maktfordeling ............................................................................... 148
Analyse og diskusjon ....................................................................................................... 152
Kapittel X
David Hume ..................................................................................................................... 156
Psykologisk teori ............................................................................................................... 157
Materiell konflikt og eiendomsrettigheter .................................................................... 161
Statsmaktens funksjon og form ....................................................................................... 165
Avslutning .......................................................................................................................... 170
Kapittel XI
Adam Smith ..................................................................................................................... 172
Premisser og metode ........................................................................................................ 173
Individuelle motiver og sosiale konsekvenser .............................................................. 174
Staten ................................................................................................................................. 178
Kapittel XII
Immanuel Kant ............................................................................................................... 183
Moralfilosofi ..................................................................................................................... 184
Politisk filosofi .................................................................................................................. 186
Historiefilosofi .................................................................................................................. 192
Avslutning .......................................................................................................................... 195
INNHOLD 9
Kapittel XIII
Edmund Burke ................................................................................................................ 196
Tradisjonalisme ................................................................................................................. 197
Personlig karakter og politisk kompetanse ................................................................... 201
Opplysningens pris .......................................................................................................... 206
Kapittel XIV
Georg Wilhelm Friedrich Hegel ................................................................................. 210
Frihet .................................................................................................................................. 211
Samfunn og stat ................................................................................................................ 214
Avslutning ......................................................................................................................... 219
Kapittel XV
Alexis de Tocqueville ...................................................................................................... 221
Likhet, frihet og trelldom ................................................................................................ 222
Folkestyrets fordeler og farer .......................................................................................... 225
Den amerikanske løsningen: kommunalt selvstyre ..................................................... 228
Avslutning ......................................................................................................................... 233
Kapittel XVI
John Stuart Mill ............................................................................................................. 234
Utilitarisme ....................................................................................................................... 235
Det utilitaristiske argument for deltagelse .................................................................... 236
Det perfeksjonistiske argument for deltagelse .............................................................. 239
Deltagelse, kompetanse og rettferdighet ....................................................................... 243
Avslutning ......................................................................................................................... 246
...-■Uy; y ,y /0< (C
Kapittel XVII
Marx og Engels, Bernstein og Lenin .......................................................................... 247
Det kommunistiske manifest ............................................................................................ 249
Den historiske materialisme ............................................................................................ 257
Avsluttende bemerkninger om Marx og Engels ............................................................ 265
Noen politiske problemer i marxistisk tenkning .......................................................... 268
Eduard Bernstein ............................................................................................................... 270
Lenin .................................................................................................................................. 271
Kapittel XVIII
Fascisme og nazisme ...................................................................................................... 277
Fascismen i Italia ............................................................................................................. 278
Nazismen i Tyskland ........................................................................................................ 291
Kapittel XIX
John Rawls ....................................................................................................................... 309
Prinsipper om rettferdighet ............................................................................................. 309
10 INNHOLD
Den hypotetiske kontrakt ................................................................................................. 313
Rimelige rammevilkår ..................................................................................................... 316
Det rasjonelle valg av fordelingsprinsipp ..................................................................... 322
Avslutning .......................................................................................................................... 328
Kapittel XX
Frihet og fellesskap - temaer i samtidens politiske tenkning .............................. 330
Robert Nozick ................................................................................................................... 333
Friedrich von Hayek ........................................................................................................ 336
Til forsvar for fellesskapet ............................................................................................... 341
Bibliografi ved Fred Olav Holm ..................................................................................... 347
Emneregister .................................................................................................................... 369
Personregister .................................................................................................................... 373
KAPITTEL I
Innledning
en vestlige tradisjon i politisk tenkning har sitt utspring i den greske antikken.
D
Grekerne ble gjennom utvandring og handel kjent med kulturer som skilte seg
markert fra deres egen, og dette stilte dem overfor spørsmålet om hvordan men­
nesker bør leve - et spørsmål som berører alle deler av tilværelsen, fra personlig livsfør­
sel til politisk styring. De første praktiske filosofer - sofistene - svarte at enhver kultur
har sin egen standard for rett og galt. Dens gyldighet er avgrenset i tid og rom, og det
finnes intet normativt prinsipp som alle bør rette seg etter uansett hvor og når de lever.
Sokrates gav et annet svar. Han søkte allmenngyldige kriterier for personlig rettskaffen-
het og politisk rettferdighet. Skjønt mangfoldet av lokale seder og skikker kan tyde på at
det finnes tallrike - vidt forskjellige, men like riktige - løsninger på normative proble­
mer, mente Sokrates at det er mulig å skille mellom gode og dårlige handlingsmåler, og
mellom sanne og usanne teorier om rett og galt. Filosofiens oppgave er å hjelpe men­
neskene til å avdekke den moralske sannhet.
Vår fremstilling begynner med Sokrates, som vi møter gjennom Platon - eleven som
skulle utvikle hans tanker til et av de mest storslåtte byggverk filosofihistorien kjenner.
Vi vil så presentere tenkere fra oldtiden, middelalderen, renessansen og moderne tid. På
politikkens område, som i andre deler av filosofien, er det sterk kontinuitet i de prob­
lemstillinger som reises og betydelig variasjon i måten problemene behandles på. De
fleste spørsmål som ble reist i den greske antikken, er fortsatt aktuelle, og selv om nye
er kommet til etter hvert, var antikkens tenkere opptatt av det meste som fanger interes­
sen i vår tid. Gjennom historien har imidlertid mye forandret seg med hensyn til løs­
ningene som foreslås og premissene disse hviler på.
I denne innledningen skal vi kort redegjøre for noen gjennomgangstemaer i politisk
tenkning. Vi gir en oversikt over det som kan kalles de politiske kjernespørsmål. Mye
mer tas opp underveis, men oversikten som følger torde hjelpe leseren til å se en tema­
tisk kontinuitet på tvers av historiske faser og filosofiske doktriner. Skjønt få filosofer -
bortsett fra Platon og Aristoteles — har satt seg fore å behandle samtlige kjernespørsmål,
finnes det momenter til diskusjon av dem alle i de fleste verker som presenteres i denne
boken.
12 INNLEDNING
Statsmakten - de institusjoner som danner rammen om politisk autoritetsutøvelse -
står i sentrum for all politisk tenkning. Det mest fundamentale spørsmål vi møter, er hva
som i det hele tatt rettferdiggjør eksistensen av en statsmakt. Hvorfor skulle ikke men­
nesker kunne leve sammen uten en overordnet instans som fastsetter lover og på andre
måter griper inn i deres samkvem? Det finnes politiske filosofer - anarkister av ulik
avskygning - som har avvist at statsmakten fyller en nødvendig funksjon. Etter deres
syn bør politiske institusjoner avskaffes. Dette er imidlertid et mindretallssyn, som bare
indirekte kommer til orde i denne boken. Langt de fleste tenkere anser politiske institu­
sjoner som et selvskrevent element i det sosiale liv. Mange tar statsmakten for gitt;
andre går veien om å forklare hvorfor den trengs.
Slike forklaringer gir oss gjeme svar på et annet spørsmål som går igjen i den poli­
tiske tenknings historie: Hva slags formål skal statsmakten tjene? Spørsmålet kan også
stilles i mer konkrete ordelag: Hvilke oppgaver er statlige institusjoner særlig egnet til å
ivareta, og hvilke er de eventuelt alene om å kunne utføre på en tilfredsstillende måte?
På dette punkt har svarene stor spennvidde - fra den aristoteliske idé at staten skal gjøre
det mulig for borgerne å leve et meningsfylt liv, til moderne teorier om «nattvekter-
staten» som ene og alene beskytter borgerne mot tvang og vold. De som tillegger stats­
makten få oppgaver, anbefaler ikke nødvendigvis at statsorganene skal være få, ha små
budsjetter og liten bemanning. Begrensede ordensfunksjoner kan kreve omfattende stat­
lig aktivitet hvis truslene mot borgernes trygghet er mange og sterke. Likevel går det et
viktig skille mellom teorier som tillegger staten den positive funksjon å virkeliggjøre
idealer om det gode liv, og teorier som gir den en negativ, skadeforebyggende oppgave:
å forhindre sosial oppløsning og voldelig konflikt.
Hvilke formål statsmakten settes til å fylle, henger sammen med hvilke antagelser
som gjøres om menneskenaturen og samfunnslivets karakter. Dette fører oss til et tredje
gjennomgangstema: psykologiske og sosiologiske spørsmål om drivkreftene bak men­
neskelige holdninger og handlinger. Normativ tenkning om politiske institusjoner vil
alltid hente viktige momenter fra en bredere analyse av sosiale samhandlingsmønstre.
Det har i denne sammenheng stor betydning om man ser tendenser til fiendskap og kon­
flikt eller elementer av tillitsfullhet og samarbeid som det dominerende trekk i bildet.
Således vil et pessimistisk syn på menneskets natur aksentuere betydningen av staten
som ordensvern og dempe ambisjonene om å realisere det gode liv gjennom statlige
virkemidler - eller på andre måter, for den saks skyld.
Den siste tilføyelsen peker hen på et fjerde tema, som i likhet med det foregående har
tilknytning til statsmaktens formål: forholdet mellom staten og det sivile samfunn - mel­
lom politisk autoritetsutøvelse og all den frivillige aktivitet som foregår ved siden av
offentlig styre og stell. Slik aktivitet er et mangeartet fenomen, som spenner fra økono­
misk aktivitet via organisasjonsdannelse til samtale og annen direkte kontakt mellom
borgere. Denne aktivitet kan dels tenkes som en funksjonell ekvivalent til statlig virk­
somhet; dels kan den danne en viktig forutsetning for at politiske institusjoner skal virke
etter sin hensikt. Noen politiske tenkere har ønsket å legge det sivile samfunn helt og
holdent under myndighetenes kontroll. Andre har sett frivillig aktivitet som den mest
verdifulle side ved samfunnslivet, og ansett at den ikke bør være gjenstand for stats­
maktens inngripen med mindre dette er helt nødvendig for å skape sosial orden og sikre