En verden går under 1914-1918

255 Pages·1993·183.698 MB·Norwegian

by  J. M. Winter

EN
VERDEN
GÅR
UNDER
1914-1918

EN
VERDEN
GÅR
UNDER
1914-1918
J.M. WINTER
NORSK FAGREDAKTØR:
PROFESSOR DR. PHILOS.
STEN SPARRE NILSON
ASCHEHOUG
Originalens tittel: Norsk utgave: BIDRAGSYTERE:
The Experience of World War I © H.Aschehoug & Co. (W. Nygaard),
Oslo 1993 lan Beckett 95
© Andromeda Oxford Ltd.
AN EQUINOX BOOK Simon Boughey 149
RÅDGIVENDE Gail Braybon 176
Devised and produced by: REDAKTØRER: Jane Carmichael 184
Andromeda Oxford Ltd.
Malcolm Cooper 78-79, 86-87,108-109,190-191
11-15 The Vineyard, Abingdon
Oxfordshire, 0X14 3PX, Alan Borg Robert Dare 117
England Imperia] War Museum David Fletcher 100-101
Brian Foss 235
Sats og trykk:
Hartmut Pogge von Strandmann Nathaniel Harris 28, 31, 34, 36, 39, 45
Aarhuus Stiftsbogtrykkerie,
Århus University College, Oxford Ghislaine Lawrence 152-153
Peter Martland 80,103,120,128,156,158,167,186,
Omslag og binddekor: Philip Waller 195, 205
Janniche Engelsen
Merton College, Oxford David Penn 122-123
Printed in Denmark 1993 Catherine Reilly 228
NORSK T.H.E. Travers 84, 93
ISBN 82-03-16493-5 (kompl.) FORLAGSREDAKSJON: S.B. Whitmore 138-139
Stein-Morten Omre
ISBN 82-03-17032-3
KARTOGRAFISKE RÅDGIVERE:
OVERSATT AV: Colin Bruce
Sten Solberg og Jon Winge John Pimlott
INNHOLD
7 Forord KRIGSERINDRINGER
10 Innledning 226 Krigen og litteraturen
230 Krigen og billedkunsten
POLITIKERNES KRIG 238 Filmer om krigen
26 1914 Illusjonenes krig 248 Anbefalt lesning
42 1915 Frontene stivner 250 Billedliste
52 1916-17 Den store nedslaktingen 251 Stikkordregister
58 1917-18 Revolusjon og fred
SPESIALARTIKLER
GENERALENES KRIG 8 Kronologi over første verdenskrig
70 1914 Illusjonenes krig 20 Fra Balkankonflikt til verdenskrig
80 1915 Frontene stivner 40 De sentrale maktene: krigens
88 1916-17 Den store nedslaktingen pris
102 1917-18 Revolusjon og fred 50 Storbritannias 2. forsvarslinje:
imperiet
SOLDATENES KRIG 78 Overflatekrigen til sjøs
114 1914 Illusjonenes krig 86 Ubåtkrigen
124 1915 Frontene stivner 100 Stridsvogner og stridsvognskrig
140 1916-17 Den store nedslaktingen 108 Fly og luftkrig
154 1917-18 Revolusjon og fred 122 Infanterivåpen og -taktikk
138 Artillerivåpen og -taktikk
DE SIVILES KRIG 152 Sanitetstjeneste og medisin
164 1914 Illusjonenes krig 163 Norge i skyggen av
172 1915 Frontene stivner verdenskrigen
182 1916-17 Den store nedslaktingen 170 Livet i Paris under krigen
192 1917-18 Revolusjon og fred 180 En families krig
190 Strategisk bombing tas i bruk
KRIGENS SKYGGER
206 Krigens menneskelige omkostninger
202 Det umiddelbare etterspill 208 Versailles og det nye Europa-kartet
210 Krigens politiske konsekvenser 246 Den store illusjonen: filmen som
216 Verdenskrig og verdensmakt dikt

FORORD
Har historien om første verdenskrig noe å si vår tids mennesker? Verdenskrig nummer to
ble satt i gang av en soldat fra den første, og Adolf Hitler var eksponent for en mentalitet
skapt gjennom årene fra 1914 til 1918. Forut for første verdenskrig var Balkan med sin farlig
fargerike blanding av folkegrupper blitt et område herjet av blodige innbyrdes feider etter
at tyrkisk herredømme ikke lenger holdt de indre motsetningene nede. Det 20. århundre
synes å ende som det begynte, i de langvarige Balkan-feiders tegn etter at den domineren­
de makt, denne gang kommunismen, ikke holder motsetningene nede. Forhåpentlig
ender de ikke i en ny storkrig. Europa-kartet som vi kjenner det i dag, ble langt på vei
formet etter første verdenskrig, og mye av konfliktstoffet som fulgte av denne krigen, har
vært bestemmende i verdenspolitikken til våre dager.
Vestfronten var den avgjørende krigsskueplass, og det er naturlig at den får bredest
omtale. Likevel må det sies at vestmaktenes overvekt på havet indirekte ble bestemmende
for det endelige utfallet. Det var dessuten sjøkrigen som berørte Norge, både direkte og
indirekte. -1 juli 1914 drev Tysklands stolthet, slagskipsflåten, øvelser i Nordsjøen utenfor
Norge. Men da krigen kom, sperret den britiske marine tyskerne inne i Østersjøen og
søndre del av Nordsjøen. Kritiske røster ytret seg mot den tyske marineledelse. Så brakte
det endelig løs i Jyllandslaget, og utfallet kunne rent teknisk sies å være en oppreisning for
admiral Tirpitz, siden tysk materiell viste seg bedre enn det britiske. Men det britiske
herredømme på havet forble urokket.
Ikke få tyske marineoffiserer gjorde seg etter nederlaget tanker om hvor langt større
muligheter flåten kunne hatt med de norske fjordene som utfallsport mot fienden. Da et
nytt program for opprustning til sjøs ble satt i gang i 1930-årene, var det uten tvil mange
som tenkte at feilgrepet ikke måtte gjenta seg i fall ny konflikt med Storbritannia. Det
erfarte Norge 9. april 1940.
Tre trekk understrekes ofte nar det gjelder første verdenskrig. Den gikk ut over også andre
enn stridende, særlig etter som krigen trakk i langdrag. Selv i Norge, som var nøytralt, kan
det pekes på hva sjøfolk ble utsatt for.
Videre var det i 1914 en almen oppfatning at konflikten ville bli kort. I løpet av de siste
hundre år hadde det ikke vært noen langvarig stormaktskrig i Europa. Den fransk-tyske i
1870-71 var blitt avgjort på noen måneder.
Det tiedje og mest slående trekk ved første verdenskrig var den enorme nedslaktingen,
særlig på vestfronten, uten at partene greide å endre mer enn noen meter av frontlinjene i
løpet av fiie lange år. Det sies at dette hang sammen med teorier om offensiv kontra
defensiv krigføring. I flere stormaktshærer fikk tilhengerne av offensiven gjennomslag.
Blind vilje til å gå løs på fienden hadde fått form av et nær uutryddelig dogme. I årevis
behersket det operasjonene på vestfronten og fikk katastrofale følger.
Det sentrale i denne boken er det gigantiske omfanget av kampene. 70 millioner menn
tiakk i uniform, om lag 9 millioner av dem ble drept. Her fortelles hvordan samfunnslag­
ene opplevde krigen på ulik måte. Vi følger fire grupper - politikerne, generalene,
soldatene og sivilbefolkningen - gjennom de fire fasene: illusjonenes krig i 1914; de
stivnede frontene i 1915; den store nedslaktingen 1916-17; og oppblussingen av sosiale
konflikter og revolusjon i 1917-18, som utløste våpenhvileavtalen av 11. november 1918.
Slik denne boken er lagt opp, vil den forhåpentlig belyse de viktigste trekkene ved en
konflikt som har hatt langt større betydning for ettertiden enn vi ofte tenker over.
Sten Sparre Nilson, Universitetet i Oslo
1914 1915 1916
A 28. juni: mordet på Franz Ferdinand i Sarajevo
▲ 30. nov: Frankrike, Storbritannia, Russland og Japan undertegner London-traktat
A 28. juli: Østerrike-Ungarn erklærer krig mot Serbia A 26. april: Italia og de allierte enes om London-traktat 7. nov: Woodrow Wilson gjenvelges som president i USA A
Hl
A 1. aug: Tyskland erklærer krig mot Russland ▲ 23. mai: Italia erklærer krig mot Østerrike-Ungarn 7. des: Lloyd George blir statsminister i Storbritannia
$
▲ 3. aug: Tyskland erklærer krig mot Frankrike Å 25. aug: Italia erklærer krig mot Tyrkia A 24.-29. april: påskeopprøret i Dublin, Irland
A 4. aug: Storbritannia erklærer krig mot Tyskland A 26. aug: Italia erklærer krig mot Tyskland A 26. april: Berlin-avtalen, syke krigsfanger
skal sendes til Sveits
o A 4. aug: Tyskland erklærer krig mot Belgia
A 2; nov: Russland erklærer krig mot Tyrkia A 14. okt. Bulgaria slut„te r seg til sentralmaktene A o5.m juknoim: Smtoerrb driata HnMniSas H karimgspmshiniriest seer,n kKeitschener,
A 6. nov: Storbritannia og Frankrike erklærer krig mot Tyrkia 21. nov: Franz Joseph I av Østerrike-Ungarn dør PP
A 4. aug: Tyskland invaderer Belgia A 10.-13. mars: slaget ved Neuve Chapelle 21. feb-18. des: slaget ved Verdun
Lu A 7.-16. aug: den britiske ekspedisjonsstyrken landsettes i Frankrike 25. sept-4. okt: slaget ved Loos 1. juli-19. nov: slaget ved Somme
A 23. aug: slaget ved Mons 4. mai-18. juni: annet slag ved Artois
O
Pc 24. aug: Tysklands hovedarméer går inn i Frankrike 25. sept-14. okt: tredje slag ved Artois
A 5.-10. sept: Første slag ved Marne 25. sept.-6. okt.: Fransk offensiv i Champagne
<Z)
A 15. sept: de første skyttergraver blir gravd A 9.-10. mai: Slaget ved Aubers-høyden
17. sept-18. okt: kappløpet mot havet 22. april-27. mai: annet slag ved Ypres
12. okt-11. nov: første slag ved Ypres A 15.-25. mai: slaget ved Festubert
26.-30. aug: slaget ved Tannenberg A 2.-4. mai: slaget ved Gorlice-Tarnow 4. juni-10. okt: Brusilov-offensiven
■ fu
A 6.-15. sept: slaget ved De masuriske sjøer
11. nov-tidlig des: tyskerne skyver russerne videre mot øst
A 3. jan: tyskerne bruker gassgranater for første gang
A 8.-22-feb: vinterslaget i Masuria
A 8.-12. sept: slaget ved Lemberg (Lvov) sept-des: sentralmaktene invaderer Romania
A 2. des: Østerrike-Ungarn inntar Beograd 7. okt-20. nov: Østerrike-Ungarn invaderer Serbia
Balkan-konflikter
cc A 11. des: Serberne gjenerobrer Beograd A 5. okt: allierte styrker går i land ved Tessalonike
Uj
A feb: allierte bombarderer tyrkiske fort ved innløpet til Dardanellene
CD
A 18. mars: allierte forsøker marineangrep ved Dardanellene A 6. juni: Starten på det arabiske opprøret i Hejaz
25. april-9. jan: allierte landoperasjoner ved Gallipoli
Anti-tyrkiske felttog
feb-nov: allierte felttog langs Tigris, Mesopotamia 5.des-29.april: beleiringen av Kut
Den italienske front
*35 23. juni-7. juli: slag ved Isonzo A 6.-17 aug: sjette slag ved Isonzo
Q Felttog aug-nov: første felttog i Øst-Afrika juni-jan: alliert hovedfelttog i Kamerun 4. sept: de allierte
Pz i Afrika inntar Dar Es Salaam
A okt: de allierte erobrer Tysk Sydvest-Afrika i Tysk Øst-Afrika
<Z)
1. nov: slaget ved Coronel A 7. mai: Lusitania senkes
A 8. des: slaget ved Falklandsøyene A 31. mai-1. juni: slaget ved Jylland
A 24. jan: slaget ved Doggerbank
Sjokrigen
feb-sept: første fase av intensiv tysk ubåtkrig mars-april: annen fase av tysk ubåtkrig
u A 2. aug: Moltke blir øverstkommanderende for de tyske feltstyrker A 15. juni: Pétain blir øverstkommanderende for de franske arméer 29. aug: Hindenburg blir
øverstkommanderende for de
u A 4. aug: French blir øverstkommanderende for den britiske ekspedisjonsstyrken A 3. des: Joffre blir øverstkommanderende for de franske arméer tyske feltstyrker med Ludendoi
som generalstabssjef
A 14. sept: Moltke går av og etterfølges av Falkenhayn A 19. des: Haig blir øverst­
kommanderende for den 12. des: Nivelle blir øverstkommanderende A
britiske ekspedisjonsstyrken •for de franske nord- og nordøstre arméer
JJ
2 A 21 aug: Ludendorff blir stabssjef for 8. tyske armé A 5. sept: Tsar Nikolai II overtar kom­ A 4. april: Brusilov blir øverstkommanderende
JJ mandoen over de russiske arméer for de sydlige russiske arméer
5 A 22. aug.: Hindenburg utnevnt til øverskommanderende for Tysklands 8. armé
1917 1918 1919
A 6. april: USA kommer med i krigen A 8. jan: USAs president Woodrow Wilson offentliggjør sine 14 punkter som grunnlag for fred
på de alliertes side
▲ 16. nov: Clemenceau blir statsminister i Frankrike A 9. nov: den tyske keiseren abdiserer
▲ 7. mai: Romania og sentralmaktene undertegner fredsavtale i Bucuresti
18. jan: fredskonferansen starter i Versailles utenfor Paris ▲ A 28. juni: Versailles-avtalen undertet
3.-4. okt: Tyskland tilbyr fred i henhold til Wilsons 14 punkter A A 11. nov: Våpenhvilen mellom de allierte
og Tyskland trer i kraft
A 15. mars: Tsar Nikolai II av Russland abdiserer; A 7. nov: russiske bolsjeviker styrter den midlertidige regjering A 5.-11. jan: spartakistopprør i Tyskland
midlertidig regjering opprettes
A 3. des: bolsjevikregjeringen i Russland undertegner våpenhvileavtale med Tyskland
A 3. mars: Russland og sentralmaktene undertegner A 27. okt: Osterrike-Ungarn ber Italia om våpenhvile
Brest- Litovsk-traktaten
A 30. sept: Våpenhvile inngås mellom de allierte og Bulgaria
A 16.-29. april: Chemin des Dames-offensiven 21. mars-18.juli: tysk våroffensiv
31. juli-10.nov: tredje slag ved Ypres 23. mars-15. aug: tyskerne bombarderer Paris
A 20. nov-8. des: slaget ved Cambrai
A 2. april: amerikanske tropper settes inn på vestfronten
18. juli-10. nov: alliert motoffensiv
A 18. juni-13. juli: Kerenskij-offensiven
A 3. sept: tyskerne inntar Riga
ian-feb: sporadiske kamper i Karpatene mai-okt 1919: de allierte intervenerer i den russiske borgerkrigen
14.-29. sept: alliert offensiv har fremgang mot Bulgaria
24. april-22. mai: slaget ved Doiran
A 11. des: britene inntar Jerusalem 19. sept-25. okt: britene inntar Damaskus. Beirut og Aleppo
24. feb-11. mars: britene gjenerobrer Kut og inntar Bagdad
24. okt-10. nov: slaget ved Caporetto A 24. okt-2. nov: slaget ved Vittorio Veneto
des-25. nov: Lettow-Vorbecks lange retrett
A 28. okt: tyske sjøfolk gjor A 21. juni: tyskerne senker sin egen
mytteri i Kiel flåte ved Scapa Flow
A 1. feb: tyskerne starter uinnskrenket ubåtkrig
A 29. april: Pétain blir sjef for den franske generalstab
A 10. mai: Pershmg blir øverstkommanderende for amerikanske ekspedisjonsstyrker a 27. okt: Ludendorff oppgir kommandoen
A 15. mai: Foch blir sjef for den franske generalstab A 14. april: Foch blir overskommanderende for A 5. nov: Foch får ansvaret for alliert strategi
fleste allierte styrker
A 4. juni: Brusilov blir øverstkommanderende for de russiske arméer
A 28. jan: bolsjevikene oppretter Den røde armé i Sovjet- Russland
INNLEDNING
La oss først betrakte politikernes krig. De politiske ledere i Den politiske virkeligheten i Europa kan best beskrives slik:
jEuropas største nasjoner satt med makten i sine hender i Politisk makt ble utøvet av en liten gruppe menn som kom fra
1914. Det var deres ord og gjerninger som utløste den katastro­ den øvre middelklasse eller aristokratiet. Noen ble utnevnt,
fale første verdenskrig. Derfor må krigens historie begynne andre valgt, men de fleste handlet uavhengig av begrens-
med dem. Vi må først stille følgende spørsmål: Hvorfor brøt ninger fra noe system av kontroll og balanse mellom utøven­
krigen ut i 1914? I hvilken grad forstod Europas politiske de og lovgivende styringsorganer. Både politikere og offent­
ledere hva som skjedde da de gikk til krig? Og hvordan lige tjenestemenn i regjeringskontorene ble hentet fra en
reagerte de da krigen tok kontroll over deres liv og skjebner? ørliten minoritet av den befolkningen de angivelig skulle
For å forstå de avgjørelsene som ble fattet i 1914, må vi tjene. Deres kjennskap til den vanlige befolkningens kår og
kjenne datidens politiske lederes stilling, målsettinger og forhåpninger varierte sterkt, men ikke deres anstrengelser for
fremtidsvisjoner. De virket både innenfor et internasjonalt å bevare makten i sin egen nasjon og sin egen samfunnsklas­
maktsystem dominert av allianser, og innenfor minst like se.
kompliserte innenlandske politiske strukturer. I 1882 hadde På begge hold - både nasjonalt og klassemessig - var de
Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia dannet en trippelallian­ politiske ledere i førkrigstidens Europa under stadig trussel.
se som forpliktet dem gjensidig til å forsvare hverandre der­ Det er viktig å merke seg at enhver europeisk stormakt bestod
som de ble angrepet. Denne avtalen ble fornyet med jevne av flere nasjonaliteter. Britene hadde sitt irske problem (se
mellomrom frem til 1914. På sin side inngikk Russland og s. 57). Irland ble uavhengig først i 1922. Både Tyskland og
Frankrike i 1892 en pakt om å stå sammen mot ethvert angrep Russland hadde sitt polske problem - polsk uavhengighet
fra trippelalliansen. En engelsk-fransk underhåndsavtale kom først i 1919. Det russiske tsarriket og Østerrike-Ungarn
(den såkalte Entente Cordiale, "hjertelige forståelse") i 1904 bestod av et mylder av nasjonaliteter. Selv i Frankrike kunne
utgjorde siste ledd i kjedene av samhold og fiendtlighet som man vanskelig snakke om nasjonal enhet: De fleste rekrutter i
avgjorde de diplomatiske begivenheter. den franske hær snakket ikke fransk i slektleddet før krigen.
Splittelsene i europeisk innenrikspolitikk var like dype og Den etablerte politiske makt ble dessuten utfordret på
kunne til tider virke like truende som de internasjonale. Dette grunnlag av sosial klasse. 1800-tallets industrielle revolusjon
skyldtes delvis at stormaktenes regjeringer i bunn og grunn hadde skapt en ny klasse - industriproletariatet. En etter
var udemokratiske i tiden før 1914.11914 var reglene for stem­ hvert omfattende arbeiderbevegelse hadde som mål å sikre
merett og politisk maktutøvelse svært forskjellig fra hva de ble økonomiske, politiske og sosiale rettigheter for vanlige ar­
senere i århundret. Moderne parlamentarisme, der lederen for beidsfolk. Forskjellige nasjonale arbeiderbevegelser brukte
den utøvende makt står til ansvar overfor en nasjonalforsam­ ulike typer politiske virkemidler. I Tyskland ble maktkampen
ling valgt av hele folket, eksisterte i nesten ingen europeiske i industrien overskygget av den politiske maktkampen. Det
land i 1914. At forholdet var slik i eneveldets Russland, selv etter tyske marxistiske sosialdemokratiske parti spilte en nøkkel­
revolusjonen i 1905, forbauser vel ingen. Men få er klar over at rolle. I Frankrike var maktkampen i industrien viktigere,
selv "parlamentenes mor" - kjernen i det britiske politiske sy­ landsorganisasjonen (CGT) var dominerende, men sosialist­
stem - på ingen måte var noen demokratisk institusjon i 1914. partiet (SF/O) hadde også bred støtte i arbeiderklassen.
Det var bare to land i Europa som på den tid ikke hadde almin­ Disse gruppene virket også internasjonalt. 11860-årene, og
nelig stemmerett for menn: Storbritannia og Ungarn. Andre igjen i 1880-årene, ble det dannet et internasjonalt forbund av
nasjoner hadde allerede innført allmenn stemmerett for menn sosialistiske grupper, kjent som Den første og Den andre
ved valg av nasjonalforsamling: Italia i 1912, Østerrike i 1907, internasjonale. De omfattet et vidt spekter av politiske partier,
noen tyske stater så tidlig som i 1867. Slike tiltak var imidlertid både reformister og revolusjonære, men alle arbeidet for å
ofte mer symbolske enn reelle, særlig sett i lys av de parlamen­ omdanne kapitalismen til et mer rettferdig sosialt system.
tariske maktbegrensningene i de habsburgske (Østerrike-Un­ Den europeiske sosialistbevegelsen frembrakte mange frem­
garn) og hohenzollerske (Tyskland) monarkier. New Zealand ragende dyktige og rettskafne ledere - menn og kvinner med
og Australia hadde innført stemmerett for kvinner i henholds­ dypfølt humanistisk holdning. Jean Jaurés i Frankrike og
vis 1893 og 1902.1 Europa var Finland og Norge de eneste lan­ August Bebel i Tyskland stod for en fremtid der urettferdighet
dene hvor kvinner hadde stemmerett før 1914.1 Storbritannia og fattigdom bare skulle eksistere som en skygge fra fortiden.
fikk ikke kvinnene stemmerett før etter første verdenskrig, i Nasjonalitet og klasse gav årsak til dyp splittelse i det
Frankrike først etter annen verdenskrig. europeiske samfunn etter 1918, men på helt andre måter enn i
Datidens britiske system hadde den fordelen at den sitten­ 1914. For det første førte krigen til at Østerrike-Ungarn gikk i
de regjering stod ansvarlig overfor en lovgivende forsamling oppløsning, og statene Østerrike, Ungarn, Tsjekkoslovakia og
som var valgt av en stor del av folket, og som hadde makt til å Jugoslavia ble skapt. For det annet fikk Polen sin uavhengig­
avsette regjeringen med et mistillitsvotum i Underhuset. Det het tilbake, etter hundre år med russisk, østerriksk og tysk
tyske systemet fungerte anderledes. Keiseren utnevnte riks- overherredømme. For det tredje fikk de nasjonalistiske be­
kansleren, som stod ansvarlig overfor ham, og ikke overfor vegelsene sterk oppslutning etter krigen i både tapende og
den tyske nasjonalforsamlingen, Riksdagen. Det ble sagt at seirende nasjoner. Dermed oppstod mellomkrigstidens fas­
den eneste kvalifikasjonen som ble forlangt av Tysklands cisme, først i Italia, deretter i Tyskland. Første verdenskrig
rikskansler før 1914, var at han måtte være blottet for partipoli­ omfordelte, men løste ikke de nasjonalitetsproblemene.
tisk erfaring. Keiseren utnevnte også keiserrikets general- Tilsvarende førte klassekampen til alvorligere problemer
stabssjef. Foretok han uheldige valg, fantes det ingen konsti­
tusjonell måte å endre disse på. ► Sosialistene utfordret de europeiske regimer: Jean Jøurés i 1913.
10